Les bladet først
Begynn med skaden i stedet for å gjette. Hvor er den – ny vekst, gamle blader, blomster, røtter? Er vevet fjernet, misfarget, deformert eller bare klebrig? Er skaden fersk, med blekt, fuktig kant, eller gammel og brunet? Gammel skade på en plante som nå vokser normalt krever ingen tiltak i det hele tatt; skadedyret har gått videre.
Husk at sykdommer, frost, solbrann, drift fra ugressmidler og tørke kan etterligne insektskader. Brune, sprø bladkanter etter en tørr uke skyldes oftere vannmangel enn skadedyr.
Hull og hakk
Nakensnegler og hussnegler etterlater uregelmessige hull og slimspor som tørker til en sølvaktig glans. De spiser om natten og i fuktig vær, så skaden dukker opp over natten. Frøplanter og planter med myke blader rammes hardest.
Sommerfuglelarver lager også uregelmessige hull, men de etterlater ekskrementer – små kuler av avføring – på de nederste bladene. Kålhvitelarver på kålvekster er det klassiske eksempelet. Bladvepselarver, som ligner sommerfuglelarver, kan på få dager fjerne bladene på stikkelsbær og storkonvall.
Voksne vinsnutebiller (Otiorhynchus sulcatus) gnager grove hakk langs bladkantene om natten. Hakkene er for det meste kosmetiske; det er de kremhvite, C-formede larvene som spiser på røtter i potter som betyr noe.
Ikke et skadedyr: helt runde eller ovale biter klippet fra roseblader er verk av bladskjærerbier, som Megachile centuncularis, og som bruker dem til å kle reirene sine. Nyt synet.
Saftsugere: klebrige, krøllete, prikkete
Bladlus, hvitfluer, skjoldlus og melluslus stikker inn i plantevevet og suger saft. Tydelige tegn er krøllede eller deformerte skuddspisser, klissete honningdugg på bladene under, og noen ganger svart sotsopp som vokser på honningduggen. Rekker av maur som klatrer opp en stengel fører ofte rett til en bladlusklynge.
Spinnmidd gir en fin, blek prikking på oversiden av bladene, noen ganger med delikat spinnvev. De trives i varme, tørre forhold, særlig i drivhus. En lupe viser små bevegelige prikker på undersiden.
Minerere, rullere og galler
Blekke, slynget gangerer eller flekker inne i bladet lages av larver fra små fluer, møll eller biller som spiser mellom bladoverflatene. Flekker etter stikkpalmeminer er vanlige og skader nesten aldri treet. Rullede eller sammenfalte blader kan skjule en sommerfuglelarve eller bladvepselarve. Galler – hevelser på blader eller stengler – skyldes vanligvis midd, mygg eller veps og er sjelden verdt noe inngrep.
Røtter og stengler
En plante som visner i fuktig jord kan ha rotskader. Ta en krukkeplante ut og se etter larver av vinsnutebiller. Ute i åpen jord kan jordugler (møllarver som lever i jorden) kutte over unge planter ved jordoverflaten over natten.
Pattedyr og fugler
Kaniner kutter stengler rent i en vinkel og etterlater runde ekskrementer. Hjort mangler øvre fortenner, så de river i stedet for å kutte, og etterlater takkete kanter høyere opp. Ringduer river bladene av kålvekster helt ned til midtribben. Ekorn graver grunne hull i potter og på plener. Grevlinger og rever kan etterlate oppslitte flekker – ofte mens de leter etter skarabélarver, noe som forteller en del om hva som lever i gresset.
Kosmetisk, moderat eller alvorlig?
Still tre spørsmål: Er planten ung eller etablert? Sprer skaden seg, eller står den stille? Er den delen som høstes – frukt, blad, rot – påvirket? En etablert busk med noen hull er kosmetisk. En brett med frøplanter som mister blader hver natt er alvorlig. Skade på den spiselige delen av en avling ligger midt imellom og avhenger av din egen toleranse.
Skadedyrenes utbredelse og sesonger varierer etter region og klima. For en lokal vurdering kan Royal Horticultural Society (for medlemmer i Storbritannia) eller ditt lokale Cooperative Extension-kontor (USA) bekrefte identifiseringer. Fellesplattformer som iNaturalist og BugGuide er også nyttige, men behandle ethvert enkelt svar på nettet som en ledetråd, ikke en dom.